Hva er arbeidsgivers styringsrett? Hvordan kan arbeidsgiver bruke styringsretten? Eller er styringsretten et foreldet begrep?
Hva er arbeidsgivers styringsrett? Hvordan kan arbeidsgiver bruke styringsretten? Eller er styringsretten et foreldet begrep?
Det juridiske i et arbeidsforhold er styrt av både lover, forskrifter, regler og sedvane. Domspraksis kan være utslagsgivende i fortolkningsspørsmål som det kan finnes mange av, også når det gjelder begrepetarbeidsgivers styringsrett.
En allmenn fortolkning av arbeidsgivers styringsrett er retten til å;
- lede,
- fordele,
- og kontrollere
arbeidet. Med andre ord har arbeidsgiver mulighet til å ta beslutninger knyttet til arbeidets gang.
Det er i praksis en rekke lover og regler som innskrenker eller begrenser styringsretten. La oss for eksempel se på arbeidsforholdet som sådan. Arbeidsgiver har som følge av styringsretten rett til å tilsette og si opp/avskjedige medarbeidere. Arbeidsgiver bestemmer om det skal opprettes stillinger, men kan her også detaljstyres – for eksempel sier opplæringslovens § 9-1 andre ledd at skolen skal ledes av rektorer. I rekrutteringsprosesser velger også arbeidsgiver hvem som skal tilsettes, men dette styres også i noen grad – blant annet av fortrinnsberettigelse (§§14-2 og 14-3), forbud mot å legge vekt på visse opplysninger (kap 13), og kvalifikasjonsprinsippet (§ 10-1).
I et arbeidsforhold er det også en rekke andre faktorer som begrenser styringsretten. Dette inkluderer:
- Medbestemmelse etter Hovedavtalen
- Kravet til “fullt forsvarlig arbeid”
- Arbeidstidsreglene
- Relevante arbeidsoppgaver, f.eks. hvilke oppgaver som kan inngå i en “undervisningsstilling”
- Særskilte hensyn til yrkeshemmede
- HTA
- Seniortiltak og reduksjon i leseplikt for lærere
Listen er heller ikke uttømmende.
Et interessant spørsmål for skoleledere handler om hvilke arbeidsoppgaver lærere kan utføre i bundet tid (altså tid hvor de har tilstedeværelsesplikt på skolen etter avtaleverket). Selv om lærertittelen er en undervisningsstilling, er det flere oppgaver som defineres innenfor pedagogisk arbeid, så som:
- Undervisning
- Annet arbeid med elever
- Kollegialt samarbeid
- Individuelt arbeid
- Kompetanseutvikling
- Samarbeid med foreldre og andre interessenter/samarbeidspartnere
Så gjenstår spørsmålet om styringsretten er et foreldet begrep?
Styringsretten er i høyeste grad juridisk gjeldende, og er således på ingen måte et foreldet begrep. Det er vel allikevel slik at dagens arbeidsgivere i liten grad ønsker å snakke om styringsretten i forhold til arbeidsoppgavene som må løses. Idealet er heller kompetente og myndiggjorte medarbeidere som bidrar i medskapingsprosesser. Å måtte henvise til styringsretten blir med et slik ideal en aldri så liten falitterklæring.
Styringsretten brukes i daglig utøvelse av ledelse i organisasjoner. Det er først når konfliktnivået blir høyt at henvisninger til arbeidsgivers styringsrett kan komme fram og samtidig unektelig bidra til å øke spenningen og konfliktnivået ytterligere. Slik sett kan man hevde at styringsretten i en moderne lærende organisasjon ikke er et framtredende trekk. Som prinsipp er imidlertid styringsretten åpenbart viktig.
Om forfatteren
Ønsker du å lese mer om organisasjon og ledelse i et skoleperspektiv - hvor du finner 200 + artikler og innlegg i et rikholdig arkiv?
Besøk da bloggen min:
